Velkommen til Homo politicus

"America has no friends, we have only interests"
Henry Kissinger


Så hva er dette? Enda en amerikahaters blogg? Nei, denne bloggen skal i utganspunktet være et forum for folk som er interesserte i politikk generelt, være det seg høyre, sentrum eller venstre.

Jeg kommer til å ta opp både innenriks og utenriksstoff, men kanskje med størst fokus på det sistnevnte. Derav det introduserende sitatet? Muligens. Hvordan forklare og forstå verden i vår tidsalder? Enten man kommer fra et rødt, grønt eller blått ståsted må man konkludere med at kapitalen styrer; "money makes the world go 'round". Har samfunnsutviklingen nådd sin "peak", finnes det ingen alternative styreformer? Kan verden og dens innbyggere overleve den massive forbrukskulturen vi nå lar oss styre av i Vesten? (Men hva er egentlig vesten?)

Det er vanskelig å kategorisere og sette i bås verdens maktstrukturer; de er ofte usammenhengende, de er fluktuerende og enhver kategorisering krever underkategorier. Derfor kan man ikke uten videre si at verden styres av USAs forlengede arm, at Islam er Vestens største trussel, eller at USA er den største trusselen mot verdensfreden. USA og Islam er mye mer enn en ting. Hvem er de egentlige "evil-doers"; er det USA representert ved G.W. Bush; Islam representert ved bl.a. Bin Laden eller "den løse kanon", Ahmedinejad? Er det EU, WTO, IMF? Det er for enkelt å definere hva som er ondt eller godt ut fra en person, en regjering, en håndfull vedtak. Det er systemer, systemer som ikke synes ved første øyekast, usynlige bånd som strekkes. Alle er evil-doers. Ingen er evil-doers. Now you see it,

now you don't.

Relativisme er kjedelig. Relativisme er politisk korrekt. Relativisme stopper all diskusjon.

Kanskje det, men verden er ikke svart eller hvit; verden er grå, politikken er grå, mennesker er grå. Farger er som kategorier; de finnes ikke egentlig. Vi fargelegger ting fordi det er vanskelig å forstå og forklare en grå masse som flyter i alle retninger samtidig, som aldri har vært eller kommer til å bli håndgripelig. Blir det derved kjedelig, uinteressant? Tvert imot! Det som kan forklares og forstås ved første øyekast er kjedlig, det man må jobbe for å forstå, som man kanskje aldri helt vil forstå til fulle; er interessant!

Tilbake til Kissinger. Det stemmer at mye av det som foregår på den politiske arenaen vi kaller verden i dag merker amerikas klamme hånd, være det seg i skrittet, over øynene, munnen, eller bare som en vag pirking på hælen. MEN

Amerika er ikke verden.

Selv om det kan føles slik fra tid til annen. Vi er alle verden, og vi er med på å skape historien hver dag, hvert minutt. USA framstilles ofte som verden, som den styrende maktfaktor, men forled oss ikke inn i fristelsen: Verden i dag kan ligne på USA, men er ikke det. Verden i dag er kapitalen, interessene, forhandlingene, kompromissene, samtalene mellom stater. Med unntak av de to-tre siste punktene høres jo dette unektelig ut som USA, men tror du USA er din fiende (eller for den saks skyld din venn), famler du i mørket.

Du er i beste fall en interesse.